Takk og farvel, Arsène Wenger

Dagen kom. Diskusjonen som har skygget over fotballen på banen og til tider revet fanbasen sakte med sikkert i to, som et ark rett ned midten, er over.

Etter 22 år med kanon- emblemet på brystet, gjennom mørke og lyse tider, forsvinner en legende fra klubben.

Wenger er en mann som elsker Arsenal så mye han ikke kunne tenke seg å trene noe annet lag. Ikke engang Real Madrid eller Paris Saint-Germain. En mann som aldri ga opp. En mann som alltid stod foran spillerene sine når kulene fløy. En mann som har gitt oss minner for livet, saftige drømmer og mareritt. Det kan lett sies at å være Arsenal- fan aldri har vært kjedelig.

Et gammelt tre som har grodd røttene sine langt inn i jorden skal nå rives ned. De lange røttene etterlater selvfølgelig store tomrom. Tomrom Gazidis og resten av Arsenal- styret forutså forrige sommer og til store grader fylte med å hente en ny mann til å finne signeringer i Sven Mislintat, og en mann som skal se til å fullføre disse overgangene og opprettholde Arsenals relevans mellom klubbene rundt omkring i verden i Raul Sanllehi.

En må håpe at oppsigelsen fra Wenger ikke kommer som et for stort sjokk på styret, som nå må finne en tilstrekkelig erstatter for franskmannen. Det positive med at Wenger sier i fra såpass tidlig, med fem ligakamper og ikke minst to viktige oppgjør mot Atletico Madrid i Europa League igjen å spille, er at styret får tid til å identifisere kandidatene til å ta over og gjøre en anstendig evaluering av dem før sommeren. En jobb det har blitt spekulert Sanllehi har sett til siden han ankom klubben.

Forhåpentligvis gir dette spillerene et ekstra boost inn i sluttfasen av sesongen, for Wenger fortjener ikke mindre enn det hvertfall.

Med tanke på Gazidis og co sine rekrutteringer i personalet i fjor sommer, resultatene på banen og fansens apati er det logisk at en ny kontrakt fra Arsenal i 2019 aldri ville realiseres for Wenger. Med eller uten Europa League- trofeet så så det mørkt ut for franskmannen.

Heldigvis er han smart nok til å forstå at klubben kommer først, og at klubben synker sakte med sikkert ved hans hender. Wenger har ofte sakt at om han ikke kan gjøre jobben lenger, så vil han gi seg. Mange satt spørsmålstegn rundt hans integritet og ærlighet rundt dette, siden mulighetene til å si farvel har vært mange og gode, men til slutt holdt han ordet sitt.

Etter to påfølgende sesonger med åpenbar avstigning, hvor Wenger eksperimenterte med systemer med to og tre midtstoppere, knuste overgangsrekorder, men så seg til slutt slått av de samme konkurrentene igjen, forstod han nok at hans tid i Arsenal var over.

Uansett om du er Wenger inn eller Wenger ut, så sitter du med en rar følelse i magen i dag. Arsenal- skuta kommer snart til å seile inn i ukjent farvann uten mannen vi har sett til i 22 år ved roret, mens et nytt spennende eventyr nærmer oss i horisonten.

Statuen vil snart stå klar, ikke lenge etter Wenger går ut Emirateses dører med hodet løftet høyt.

A compilation of tributes to Arséne Wenger

“I am in a job where you always look in front of you. Unfortunately, the older you get, the less distance there is in front of you.”

“When I retire, I will buy a season ticket, wear red and white, and hope Arsenal win on a Saturday”

– Arsène Wenger.

There has been a thunderstorm of tributes and people wanting to give their last appraisal of the manager since the announcement on Friday morning, which revealed he will be leaving after the season.

It seems like actually every person in the football sphere has contributed. And that speaks volumes to the impact Wenger had on them and the world of football.

Here is a fraction of what people have said.

Continue reading “A compilation of tributes to Arséne Wenger”

From Russia with concern

(This was written before the Newcastle game. There’s obviously more reason for concern now…)

Arsenal were almost victim of another comeback story in Moscow. If not for a moment of shocking brilliance from Welbeck, who suddenly seemed to channel his inner Neymar to put the tie to bed, in a period when CSKA had seized all the momentum. Arsenal’s season could have concluded then and there.

At 0-2, few Arsenal fans could help but envisage CSKA’s comeback coming to fruition. “It’s happened to Barcelona against Roma, it happened in spirit for Juventus against Real Madrid and Salzburg is currently doing it against Lazio. Of course it’s going to happen against ARSENAL!”

Continue reading “From Russia with concern”

James McNicholas: The football writing/acting chameleon, and the back side of sports journalism

How a fan became one of the most prominent voices on everything Arsenal, and stories about Sir Alex Ferguson and how it all came down to the colour red.

James McNicholas’ story of how he became a successful football writer depicts the back side of journalism that contains freelance workers, as well as two passions which compete for his time and energy in two extremely ambitious occupations.

Continue reading “James McNicholas: The football writing/acting chameleon, and the back side of sports journalism”

Hvor ofte talentene våre bør spille for førstelaget denne sesongen og hvorfor det er vanskelig men mulig

Med åtte kamper igjen i Premier League sesongen er Arsenals eneste bekymring i ligaen å ikke la Burnley overstige oss (som er en ganske trist tanke), som følger oss fem poeng bak.

The Gunners sine gjenstående kamper er samarbeidsvillige i at de tre vanskeligste kampene igjen består av Manchester United borte, Burnley hjemme og Leicester borte.

Nå som vi ikke har noe annet å spille for må Europa League være vårt hoved- fokus og vårt eneste fokus for resten av sesongen. Omstendighetene lager vei for oss til å virkelig omfavne spiller som Reiss Nelson, Eddie Nketiah, Matt Macey, Joe Willock, Vlad Dragormir og Konstantinos Mavropanos. Men det er ikke så lett.

Arsenals U23- lag er godt inne i tittelløpet i deres liga, og om de vinner sine siste fire kamper så sikrer de seieren foran Leicester og Liverpool.

Screen Shot 2018-03-14 at 16.45.22

(Bilde skjært fra Arsenal.com)

Så spørsmålet er: Øker Arsène Wenger spilletiden deres på førstelaget for å hvile våre viktigste spillere til Europa League, eller prioriterer han U23- lagets tittel aspirasjoner?

Der er argumenter for begge. Men med tanke på at Wenger har tillatt Nelson og Nketiah å spille i nesten alle U23- lagets viktigste kamper, og at det å vinne ligaen er en fantastisk opplevelse for talentene våre og at det vil sannsynligvis hjelpe vår fremtidige rekrutteringsevne, så er det rimelig å anta at han vil gjøre det nå også.

Du tenker kanskje at spillere som Nelson og Nketiah kan spille for både førstelaget og U23. Til en viss grad ja. Jeg er sikker på at de vil få noen minutter fra benken for å hvile våre beste spillere i de travleste periodene før og etter en Europa League- kamp. Men, hvis du ser på kalenderen til begge lagene så ser du hvor uproduktivt det hele er satt opp angående utvikling av akademispillere, og hvor vanskelig det er å finne spilletid til talentene våre.

Her er et sammendrag av våre gjenstående kamper for A-laget og U23- laget.

(Xer markerer hvilke kamper talentene våre bør starte, ikke komme inn fra benken)

Screen Shot 2018-03-14 at 16.43.16

Heldigvis så konkluderer U23 sesongen 20. april, mens det enda er opp til fem Premier League kamper igjen å spille. Det er i denne perioden våre talenter bør bli benyttes av.

Fra slutten av U23 sesongen (forhåpentligvis som vinnere) spiller førstelaget mot West Ham hjemme, United borte, Burnley hjemme, Huddersfield borte og Leicester borte (som har blitt flyttet).

Gjennom disse kampene bør Nelson bli ustanselig brukt. Nketiah bør få mer spilletid også, men det blir vanskeligere siden vi har Aubameyang som ikke kan spille i Europa League. Førstelagsspilleren som må gi plass er Welbeck.

Med Lacazette og Aubameyang på lange kontrakter (og er myye bedre) og Welbecks dårlige form denne sesongen og flere skadeproblemer, så bør hans fremtid i klubben bli seriøst vurdert i sommer. På dette tidspunktet er det ingen grunn til å starte han foran Nelson eller Nketiah, eller noen som helst andre fra U23- laget for å være ærlig…

Jeg ville også likt å se Wenger introdusere Mavropanos til førstelaget. Med tanke på at Mertesacker er ferdig og de turbulente prestasjonene fra midtstopperen våre denne sesongen, er nå tiden moden for å se om den greske 20- åringen kan være en ressurs for vår 2018/19 kampanje. Før sommervinduet åpner.

Gjennom det samme argumentet bør Wenger teste Macey, som jeg synes virket solid i de få kampene han har spilt for førstelaget. Cech har satt et spørsmålstegn bak sitt navn denne sesongen og Ospina bør rett og slett ikke være vårt førstevalg for fremtiden. Cechs kontrakt utløper også etter neste sesong, så om Macey imponerer før sesongen ender nå kan vi muligens bruke dem begge neste sesong og omevaluere igjen da.

På denne måten kan vi bruke pengene vi kanskje tenkte å bruke på keeper i sommer på andre viktige posisjoner som midtstopper, noen Bellerin kan kjempe mot på høyreback, ving og muligens en defensiv midtbanespiller.

Det er urealistisk å tro at vi oppgraderer i alle disse posisjonene i sommer, så om vi kan krysse av keeperplassen nå er det bare positivt.

Timingen stemmer virkelig for Arsenal til å teste talentene våre og putte dem fremst på scenen og se hvem som kan overkomme obstruksjonene for å være en del av førstelaget neste sesong og hvem som bør bli lånt ut, solgt eller forbli på U23- laget en til sesong.

Hvis ikke nå, når da? Hvis det feiler så er vi enda på sjetteplass.


Twitter: AFCandersen