Takk og farvel, Arsène Wenger

Dagen kom. Diskusjonen som har skygget over fotballen på banen og til tider revet fanbasen sakte med sikkert i to, som et ark rett ned midten, er over.

Etter 22 år med kanon- emblemet på brystet, gjennom mørke og lyse tider, forsvinner en legende fra klubben.

Wenger er en mann som elsker Arsenal så mye han ikke kunne tenke seg å trene noe annet lag. Ikke engang Real Madrid eller Paris Saint-Germain. En mann som aldri ga opp. En mann som alltid stod foran spillerene sine når kulene fløy. En mann som har gitt oss minner for livet, saftige drømmer og mareritt. Det kan lett sies at å være Arsenal- fan aldri har vært kjedelig.

Et gammelt tre som har grodd røttene sine langt inn i jorden skal nå rives ned. De lange røttene etterlater selvfølgelig store tomrom. Tomrom Gazidis og resten av Arsenal- styret forutså forrige sommer og til store grader fylte med å hente en ny mann til å finne signeringer i Sven Mislintat, og en mann som skal se til å fullføre disse overgangene og opprettholde Arsenals relevans mellom klubbene rundt omkring i verden i Raul Sanllehi.

En må håpe at oppsigelsen fra Wenger ikke kommer som et for stort sjokk på styret, som nå må finne en tilstrekkelig erstatter for franskmannen. Det positive med at Wenger sier i fra såpass tidlig, med fem ligakamper og ikke minst to viktige oppgjør mot Atletico Madrid i Europa League igjen å spille, er at styret får tid til å identifisere kandidatene til å ta over og gjøre en anstendig evaluering av dem før sommeren. En jobb det har blitt spekulert Sanllehi har sett til siden han ankom klubben.

Forhåpentligvis gir dette spillerene et ekstra boost inn i sluttfasen av sesongen, for Wenger fortjener ikke mindre enn det hvertfall.

Med tanke på Gazidis og co sine rekrutteringer i personalet i fjor sommer, resultatene på banen og fansens apati er det logisk at en ny kontrakt fra Arsenal i 2019 aldri ville realiseres for Wenger. Med eller uten Europa League- trofeet så så det mørkt ut for franskmannen.

Heldigvis er han smart nok til å forstå at klubben kommer først, og at klubben synker sakte med sikkert ved hans hender. Wenger har ofte sakt at om han ikke kan gjøre jobben lenger, så vil han gi seg. Mange satt spørsmålstegn rundt hans integritet og ærlighet rundt dette, siden mulighetene til å si farvel har vært mange og gode, men til slutt holdt han ordet sitt.

Etter to påfølgende sesonger med åpenbar avstigning, hvor Wenger eksperimenterte med systemer med to og tre midtstoppere, knuste overgangsrekorder, men så seg til slutt slått av de samme konkurrentene igjen, forstod han nok at hans tid i Arsenal var over.

Uansett om du er Wenger inn eller Wenger ut, så sitter du med en rar følelse i magen i dag. Arsenal- skuta kommer snart til å seile inn i ukjent farvann uten mannen vi har sett til i 22 år ved roret, mens et nytt spennende eventyr nærmer oss i horisonten.

Statuen vil snart stå klar, ikke lenge etter Wenger går ut Emirateses dører med hodet løftet høyt.

A compilation of tributes to Arséne Wenger

“I am in a job where you always look in front of you. Unfortunately, the older you get, the less distance there is in front of you.”

“When I retire, I will buy a season ticket, wear red and white, and hope Arsenal win on a Saturday”

– Arsène Wenger.

There has been a thunderstorm of tributes and people wanting to give their last appraisal of the manager since the announcement on Friday morning, which revealed he will be leaving after the season.

It seems like actually every person in the football sphere has contributed. And that speaks volumes to the impact Wenger had on them and the world of football.

Here is a fraction of what people have said.

Continue reading “A compilation of tributes to Arséne Wenger”

From Russia with concern

(This was written before the Newcastle game. There’s obviously more reason for concern now…)

Arsenal were almost victim of another comeback story in Moscow. If not for a moment of shocking brilliance from Welbeck, who suddenly seemed to channel his inner Neymar to put the tie to bed, in a period when CSKA had seized all the momentum. Arsenal’s season could have concluded then and there.

At 0-2, few Arsenal fans could help but envisage CSKA’s comeback coming to fruition. “It’s happened to Barcelona against Roma, it happened in spirit for Juventus against Real Madrid and Salzburg is currently doing it against Lazio. Of course it’s going to happen against ARSENAL!”

Continue reading “From Russia with concern”

James McNicholas: The football writing/acting chameleon, and the back side of sports journalism

How a fan became one of the most prominent voices on everything Arsenal, and stories about Sir Alex Ferguson and how it all came down to the colour red.

James McNicholas’ story of how he became a successful football writer depicts the back side of journalism that contains freelance workers, as well as two passions which compete for his time and energy in two extremely ambitious occupations.

Continue reading “James McNicholas: The football writing/acting chameleon, and the back side of sports journalism”